FCI STANDARD 4. januar 1996
Standarden utgitt av FCI d. 4.januar 1996. Oversettelsen er laget på bakgrunn av gjeldende FCI-standard.

 

LEONBERGER

Oprindelsesland:
Tyskland

Anvendelse:
Vakthund, selskaps- og familiehund

Klassifikation:
FCI Gruppe 2 (Pinchere, Schnauzere, Molosser og Schweizer Sennenhunde), Sektion 2.2 (Molosser og Bjerghunde). Uten bruksprøve.
 

Helhetsinntrykk:
I samsvar med den oprinnelige anvendelse og formål er Leonbergeren en meget stor hund, kraftig, muskuløs, men likevel elegant. Den utmerker sig ved harmonisk kroppsbygning og selvbevisst ro, forenet med et helt igjennom livlig temperament. Særlig hannhunden er imponerende og kraftfull.
 

Proporsjoner:
Forholdet mellom mankehøyde og kroppslig lengde er som 9 til 10. Brystdybden utgjør rundt 50% af mankehøyden.

Temperament:
Som familiehund under nåtidens bolig- og levevilkår er Leonbergeren en behagelig partner. Uten vanskeligheter kan den tas med overalt og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller bisk. Som selskapshund er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager under alle forhold.
Til de krav, der stilles til et fast og sikkert vesen, hører især:
Selvsikkerhet og overlegen ro
Middels temperament (bl.a. også lyst til at leke)
Lydighet
God evne til å lære og å huske
Ufølsomhet over for støy

Hode:
Gjennomgående dypere enn bredt og heller langstrakt enn sammentrykt. Forholdet mellom snuteparti og skallen er ca. 1:1. Huden ligger stramt inntil overalt uten rynker i pannen.

Skallen:
Lett hvelvet sett i profil og forfra, kraftig i samsvar med kroppen og bena, men ikke tungt. Bakre del er ikke vesentlig bredere enn ved øynene.
Stop:
Tydelig, men middels utpreget.
Næsebrusk:
Alltid svart
Neseparti:
Heller langt, men aldri spisst. Neseryggen jevnt bred, aldri konkav, snarere lett konveks (sauebukkaktig).
Lepper:
Stramme, sorte, lukkede munnviker.
Kjever/tenner:
Kraftige kjever med perfekt, regelmessig og komplett saksebitt, der øvre tannrad griper over nederste uten mellomrom, og tennene står loddrett i munnen, med 42 sunne tenner i samsvar med tannskjemaet (manglende M3 godtas). Tangbitt er tillatt. Ingen innsnevring av hjørnetennene i underkjeven.
Kinn:
Bare svakt utviklet.
Øyne:
Fra lysebrune til så mørkebrune som mulig, middels store, ovale, verken dyptliggende eller utstående, plassert verken for tett eller for langt fra hverandre. Øyelokkene stramme uten å vise blinkhinnen. Det hvite i øynene (hornhinnen) må ikke være rødt.
Ører:
Høyt ansatt, ikke langt bak, nedhengende, tett inntil hodet, middels store, kjøttfulle.
Hals:
Lett buet, går over i manken uten overgang, heller lang enn kort, uten løs hud på halsen og under haken (Wamme).
Manke:
Markert, særlig hos hanner.
Rygg:
Stram, rett, bred.
Lend:
Bred, kraftig, muskuløs.
Kryss:
Bredt, relativt langt, mykt avrundet, jevn overgang til halefestet, absolutt ikke overbygget. Skråtstilt bekken.
Bryst:
Bredt, dypt, må nå minst ned til albuen, ikke for tønneformet, heller ovalt.
Underlinje:
Kun lett opptrukket.
Hale:
Meget rikelig behåret. Henger rett ned når hunden står. I bevegelse bæres den bare lett buet, helst ikke over rygglinjens forlengelse.
Lemmer:
Meget kraftige, spesielt hos hannhunder.
Forben:
Rette, parallelle og ikke trang benstilling.
Skuldre/overarmer:
Lange og skråstilte uten å danne en for åpen vinkel, muskuløs.
Albuen:
Tilliggende.
Mellomhånd:
Kraftig og fast. rett sett forfra, sett fra siden nesten loddrett.
Poter:
Peker rett fremover (verken innover- eller utoverdreide), avrundede, godt sluttede. Tærne er godt hvelvet. Sorte tredeputer.
Bagben:
Ikke for trang benstilling sett bakfra, parallelle ben. Hasene og potene er verken utover- eller innoverdreide. Sporer bør fjernes.
Bekken:
Skråttliggende.
Lår:
Temmelig lange, skråstilte, meget muskuløse, lår og underlår danner en tydelig vinkel.
Haser:
Kraftig, med tydelig vinkel mellom underlår og mellomfot.
Poter:
Rette, kun svakt ovale. Tærne er hvelvede og trædepuderne sorte.

Bevegelse:
Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. God steglengde framme og godt fraspark. I skritt og trav føres benene parallelt, sett for- og bakfra.

Pels:
Hårlag: Middels myk til grov, langhåret, ligger inntil kroppen, aldri med skill. Kroppens konturer må være tydelig til tross for god underull. Rett pels, men lett bølget pels er tillatt. Krage på hals og bryst, særlig hos hannhunder. Tydelig behåring på forbena, utpregede bukser på bakbena.
Farger: Løvegul, rød, rødbrun, også sandfarget (blekgul, kremfarget), med alle kombinasjoner av disse, alltid med sort maske. Sorte hårspisser er tillatt, men hundens bunnfarge må ikke være sort. Lysere sjattering av bunnfarge på undersiden av halen, på halskragen, behåringen på forbena og buksene på bakbena må ikke være så utpreget, at det forstyrrer harmonien med hovedfarven. En liten hvit brystflekk eller smal bryststripe samt hvite hår på tærne godtas.

Størrelse:
Mankehøyde hanner: 72-80 cm, anbefalet gjennomsnitt 76 cm.
Mankehøyde tisper: 65-75 cm, anbefalet gjennomsnit 70 cm.

Feil:
Ethvert avvik fra de ovennevnte punktene skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalificerende fejl:
Skye og agressive hunder
Store anatomiske feil (f.eks. utpreget kuhasighet, utpreget karpelend, sterkt svai rygg, ekstrem utoverdreining av forpotene, absolutt utilstrekkelig vinkling i skulder, albue, kne eller haseledd.)
Tannmangel (unntak M3), over- eller underbitt, andre bittfeil
Under minstehøyde
Sterkt krøllet hale eller for høyt ringet hale.
Krushår eller store krøller
Feilfarget (brunt med brun nesebrusk og brune tredeputer, black & tan, sort, sølvgrå, viltfarge)
Fullstendig fravær av maske
Brun nesebrusk, brune tredepoter
Meget sterk pigmentmangel på leppene
Øyne uten brunt
For mye hvitt (fra tærne til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd, hvitt andre steder)
Entropium, ektropium

Bemærk
Hanner må ha to normalt utviklede testikler på normal plass.