FCI STANDARD 4. januar
1996
Standarden utgitt
av FCI d. 4.januar 1996. Oversettelsen er laget på bakgrunn av gjeldende
FCI-standard.
LEONBERGER
Oprindelsesland:
Tyskland
Anvendelse:
Vakthund, selskaps- og familiehund
Klassifikation:
FCI Gruppe 2 (Pinchere, Schnauzere,
Molosser og Schweizer Sennenhunde), Sektion 2.2 (Molosser og Bjerghunde).
Uten bruksprøve.
Helhetsinntrykk:
I samsvar med den oprinnelige anvendelse
og formål er Leonbergeren en meget stor hund, kraftig, muskuløs, men
likevel elegant. Den utmerker sig ved harmonisk kroppsbygning og
selvbevisst ro, forenet med et helt igjennom livlig temperament. Særlig
hannhunden er imponerende og kraftfull.
Proporsjoner:
Forholdet mellom mankehøyde og kroppslig
lengde er som 9 til 10. Brystdybden utgjør rundt 50% af mankehøyden.
Temperament:
Som familiehund under nåtidens bolig- og
levevilkår er Leonbergeren en behagelig partner. Uten vanskeligheter kan
den tas med overalt og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller
bisk. Som selskapshund er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager
under alle forhold.
Til de krav, der stilles til et fast og sikkert vesen, hører især:
Selvsikkerhet og overlegen ro
Middels temperament (bl.a. også lyst til at leke)
Lydighet
God evne til å lære og å huske
Ufølsomhet over for støy
Hode:
Gjennomgående dypere enn bredt og heller
langstrakt enn sammentrykt. Forholdet mellom snuteparti og skallen er
ca. 1:1. Huden ligger stramt inntil overalt uten rynker i pannen.
Skallen:
Lett hvelvet sett i profil og forfra,
kraftig i samsvar med kroppen og bena, men ikke tungt. Bakre del er ikke
vesentlig bredere enn ved øynene.
Stop:
Tydelig, men middels utpreget.
Næsebrusk:
Alltid svart
Neseparti:
Heller langt, men aldri spisst.
Neseryggen jevnt bred, aldri konkav, snarere lett konveks (sauebukkaktig).
Lepper:
Stramme, sorte, lukkede munnviker.
Kjever/tenner:
Kraftige kjever med perfekt, regelmessig
og komplett saksebitt, der øvre tannrad griper over nederste uten
mellomrom, og tennene står loddrett i munnen, med 42 sunne tenner i
samsvar med tannskjemaet (manglende M3 godtas). Tangbitt er tillatt.
Ingen innsnevring av hjørnetennene i underkjeven.
Kinn:
Bare svakt utviklet.
Øyne:
Fra lysebrune til så mørkebrune som mulig,
middels store, ovale, verken dyptliggende eller utstående, plassert
verken for tett eller for langt fra hverandre. Øyelokkene stramme uten å
vise blinkhinnen. Det hvite i øynene (hornhinnen) må ikke være rødt.
Ører:
Høyt ansatt, ikke langt bak, nedhengende,
tett inntil hodet, middels store, kjøttfulle.
Hals:
Lett buet, går over i manken uten
overgang, heller lang enn kort, uten løs hud på halsen og under haken (Wamme).
Manke:
Markert, særlig hos hanner.
Rygg:
Stram, rett, bred.
Lend:
Bred, kraftig, muskuløs.
Kryss:
Bredt, relativt langt, mykt avrundet,
jevn overgang til halefestet, absolutt ikke overbygget. Skråtstilt
bekken.
Bryst:
Bredt, dypt, må nå minst ned til albuen,
ikke for tønneformet, heller ovalt.
Underlinje:
Kun lett opptrukket.
Hale:
Meget rikelig behåret. Henger rett ned
når hunden står. I bevegelse bæres den bare lett buet, helst ikke over
rygglinjens forlengelse.
Lemmer:
Meget kraftige, spesielt hos hannhunder.
Forben:
Rette, parallelle og ikke trang
benstilling.
Skuldre/overarmer:
Lange og skråstilte uten å danne en for
åpen vinkel, muskuløs.
Albuen:
Tilliggende.
Mellomhånd:
Kraftig og fast. rett sett forfra, sett
fra siden nesten loddrett.
Poter:
Peker rett fremover (verken
innover- eller utoverdreide), avrundede, godt sluttede. Tærne er godt
hvelvet. Sorte tredeputer.
Bagben:
Ikke for trang benstilling sett
bakfra, parallelle ben. Hasene og potene er verken utover- eller
innoverdreide. Sporer bør fjernes.
Bekken:
Skråttliggende.
Lår:
Temmelig lange, skråstilte,
meget muskuløse, lår og underlår danner en tydelig vinkel.
Haser:
Kraftig, med tydelig vinkel
mellom underlår og mellomfot.
Poter:
Rette, kun svakt ovale. Tærne er
hvelvede og trædepuderne sorte.
Bevegelse:
Jordvinnende, jevne bevegelser i
alle gangarter. God steglengde framme og godt fraspark. I skritt og trav
føres benene parallelt, sett for- og bakfra.
Pels:
Hårlag: Middels myk til grov,
langhåret, ligger inntil kroppen, aldri med skill. Kroppens konturer må
være tydelig til tross for god underull. Rett pels, men lett bølget pels
er tillatt. Krage på hals og bryst, særlig hos hannhunder. Tydelig
behåring på forbena, utpregede bukser på bakbena.
Farger: Løvegul, rød, rødbrun, også sandfarget (blekgul, kremfarget),
med alle kombinasjoner av disse, alltid med sort maske. Sorte hårspisser
er tillatt, men hundens bunnfarge må ikke være sort. Lysere sjattering
av bunnfarge på undersiden av halen, på halskragen, behåringen på
forbena og buksene på bakbena må ikke være så utpreget, at det
forstyrrer harmonien med hovedfarven. En liten hvit brystflekk eller
smal bryststripe samt hvite hår på tærne godtas.
Størrelse:
Mankehøyde hanner: 72-80 cm,
anbefalet gjennomsnitt 76 cm.
Mankehøyde tisper: 65-75 cm, anbefalet gjennomsnit 70 cm.
Feil:
Ethvert avvik fra de ovennevnte
punktene skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes
etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalificerende fejl:
Skye og agressive hunder
Store anatomiske feil (f.eks. utpreget kuhasighet, utpreget karpelend,
sterkt svai rygg, ekstrem utoverdreining av forpotene, absolutt
utilstrekkelig vinkling i skulder, albue, kne eller haseledd.)
Tannmangel (unntak M3), over- eller underbitt, andre bittfeil
Under minstehøyde
Sterkt krøllet hale eller for høyt ringet hale.
Krushår eller store krøller
Feilfarget (brunt med brun nesebrusk og brune tredeputer, black & tan,
sort, sølvgrå, viltfarge)
Fullstendig fravær av maske
Brun nesebrusk, brune tredepoter
Meget sterk pigmentmangel på leppene
Øyne uten brunt
For mye hvitt (fra tærne til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd,
hvitt andre steder)
Entropium, ektropium
Bemærk
Hanner må ha to normalt utviklede testikler på normal plass.